{"id":5083,"date":"2019-03-17T18:42:58","date_gmt":"2019-03-17T17:42:58","guid":{"rendered":"http:\/\/redaktori.com\/?p=5083"},"modified":"2019-03-17T18:42:58","modified_gmt":"2019-03-17T17:42:58","slug":"njeriu-nuk-ka-dale-ende-nga-atmosfera-e-tokes-ajo-eshte-me-e-madhe-se-sa-kemi-menduar-deri-tani","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/redaktori.com\/?p=5083","title":{"rendered":"Njeriu nuk ka dal\u00eb ende nga atmosfera e Tok\u00ebs, ajo \u00ebsht\u00eb m\u00eb e madhe se sa kemi menduar deri tani"},"content":{"rendered":"<p>Nga Michelle Starr<\/p>\n<p>Ne njer\u00ebzve, na p\u00eblqen t\u00eb vendosim etiketa dhe kufij p\u00ebr gj\u00ebrat. P\u00ebr shembull, kufiri midis atmosfer\u00ebs dhe hap\u00ebsir\u00ebs s\u00eb Tok\u00ebs \u00ebsht\u00eb vija Karman, pika n\u00eb 100 kilometra lart\u00ebsi, ku p\u00ebrfundon aeronautika dhe nis astronautika.<\/p>\n<p>Por atmosfera e Tok\u00ebs, \u00ebsht\u00eb shum\u00eb m\u00eb e komplikuar se kaq (ka edhe disa debate rreth asaj se ku duhet t\u00eb jet\u00eb vija ndar\u00ebse Karman). Tani nj\u00eb ekip astronom\u00ebsh, ka zbuluar se atmosfera \u00ebsht\u00eb m\u00eb e madhe se sa kemi menduam deri m\u00eb sot, duke u shtrir\u00eb deri n\u00eb H\u00ebn\u00eb.<\/p>\n<p>Rajoni quhet gjeokorona, pjes\u00eb e nj\u00eb shtrese atmosferike t\u00eb quajtur ekzosfer\u00eb. Ajo \u00ebsht\u00eb nj\u00eb re e but\u00eb e p\u00ebrb\u00ebr\u00eb nga hidrogjeni neutral, q\u00eb shk\u00eblqen n\u00eb drit\u00eb n\u00eb nj\u00eb ngjyr\u00eb shum\u00eb ultravjollc\u00eb. P\u00ebr shkak se \u00ebsht\u00eb tep\u00ebr e holl\u00eb, \u00ebsht\u00eb e v\u00ebshtir\u00eb t\u00eb matet. Me her\u00ebt, kufiri i saj i sip\u00ebrm mendohej t\u00eb ishte rreth 200.000 kilometra nga Toka, pasi ajo \u00ebsht\u00eb edhe pika n\u00eb t\u00eb cil\u00ebn presioni i rrezatimit diellor anashkalon gravitetin e Tok\u00ebs. Por sipas t\u00eb dh\u00ebnave m\u00eb t\u00eb fundit nga Observatori Diellor dhe Heliosferik (SOHO), n\u00eb bashk\u00ebpron\u00ebsi t\u00eb Agjencis\u00eb Hap\u00ebsinore Evropiane dhe NASA-s, kufiri shtrihej shum\u00eb m\u00eb tej.<\/p>\n<p>Gjeokorona, sipas shkenc\u00ebtar\u00ebve, shtrihet deri n\u00eb 630.000 kilometra mbi sip\u00ebrfaqen e Tok\u00ebs.<\/p>\n<p>Kjo do t\u00eb tht\u00eb se ajo i jep satelitit ton\u00eb t\u00eb dashur, H\u00ebn\u00ebs nj\u00eb \u2018p\u00ebrqafim atmosferik\u2019. \u201cH\u00ebna fluturon n\u00ebp\u00ebr atmosfer\u00ebn e Tok\u00ebs\u201d- thot\u00eb fizikanti rus, Igor Baliukin, i Institutit t\u00eb K\u00ebrkimeve Hap\u00ebsinore t\u00eb Rusis\u00eb.<\/p>\n<p>N\u00eb fakt, n\u00eb nj\u00eb distanc\u00eb mesatare prej 384.400 kilometrash, Hena ndodhet gati n\u00eb mes t\u00eb atmosfer\u00ebs reale t\u00eb Tok\u00ebs. Ajo q\u00eb e b\u00ebn edhe m\u00eb mahnit\u00ebse zbulimin, \u00ebsht\u00eb se SOHO i b\u00ebri k\u00ebto v\u00ebzhgime mbi dy dekada m\u00eb par\u00eb, midis viteve 1996- 1998. T\u00eb dh\u00ebnat, ishin l\u00ebn\u00eb m\u00ebnjan\u00eb n\u00eb nj\u00eb arkiv, n\u00eb pritje q\u00eb t\u00eb dilte dikush dhe t\u2019i analizonte ato.<\/p>\n<p>Leximet u b\u00ebn\u00eb n\u00eb m\u00ebnyr\u00eb specifike, p\u00ebr t\u00eb hartuar gjeokoron\u00ebn, duke p\u00ebrdorur instrumentin S\u00cbAN t\u00eb observatorit , dhe nj\u00eb pjes\u00eb e pajisjeve t\u00eb dizenjuara p\u00ebr t\u00eb matur emetimet e rrezeve ultravjollc\u00eb nga atomet e hidrogjenit, t\u00eb quajtura fotonet Liman-Alfa.<\/p>\n<p>Ne nuk mund t\u2019i shohim ato nga Toka, pasi jan\u00eb t\u00eb zhytura n\u00eb shtresat e brendshme t\u00eb atmosferes. Prandaj, kemi nevoj\u00eb t\u00eb \u00e7ojm\u00eb instrumente atje n\u00eb hap\u00ebsir\u00eb, q\u00eb t\u2019i gjejm\u00eb ato. P\u00ebr shembull, astronaut\u00ebt e misionit \u201cApollo 16\u201d, ishin n\u00eb gjendje t\u00eb fotografonin gjeokoron\u00ebn n\u00eb vitin 1972, duke mos e ditur se ishin ende brenda saj.<\/p>\n<p>Instrumenti S\u00cbAN, mund t\u00eb mas\u00eb n\u00eb m\u00ebnyr\u00eb p\u00ebrzgjedh\u00ebse drit\u00ebn nga gjeokorona, duke filtruar emetimet e fotoneve Liman-Alfa nga m\u00eb larg n\u00eb hap\u00ebsir\u00eb, \u200b\u200bdhe kjo \u00ebsht\u00eb ajo q\u00eb e lejon p\u00ebrpilimin e nj\u00eb harte m\u00eb t\u00eb sakt\u00eb. Ajo zbuloi nd\u00ebrkoh\u00eb edhe nj\u00eb efekt t\u00eb \u00e7uditsh\u00ebm t\u00eb Diellit.<\/p>\n<p>N\u00eb an\u00ebn e Tok\u00ebs kur \u00ebsht\u00eb dit\u00eb, atomet e hidrogjenit jan\u00eb t\u00eb ngjeshura nga rrezet e diellit, duke rezultuar n\u00eb nj\u00eb dend\u00ebsi prej 70 atome p\u00ebr centimet\u00ebr kub, duke u zbehur deri n\u00eb 0.2 atome n\u00eb orbit\u00ebn h\u00ebnore (ajo nuk \u00ebsht\u00eb shum\u00eb e dendur, mbetet ende nj\u00eb vakum).<\/p>\n<p>N\u00eb an\u00ebn e Tok\u00ebs kur \u00ebsht\u00eb nat\u00eb, densiteti i hidrogjenit \u00ebsht\u00eb m\u00eb i madh, p\u00ebr shkak t\u00eb presionit t\u00eb rrezatimit diellor. Dhe ai p\u00ebrfundon duke u dukur si nj\u00eb bisht komete. Nd\u00ebrkoh\u00eb q\u00eb atomet e hidrogjenit shp\u00ebrndajn\u00eb rrezatimin ultravjollc\u00eb, sasia \u00ebsht\u00eb e pap\u00ebrfillshme, sidomos n\u00eb krahasim me sasit\u00eb e m\u00ebdha q\u00eb nxirren nga Dielli, duke e b\u00ebr\u00eb hap\u00ebsir\u00ebn \u200b\u200bnj\u00eb mjedis rrezatues dhe t\u00eb rreziksh\u00ebm p\u00ebr astronaut\u00ebt.<\/p>\n<p>Pra, njohja e shkall\u00ebs s\u00eb plot\u00eb t\u00eb gjeokoron\u00ebs, nuk do t\u00eb b\u00ebj\u00eb shum\u00eb ndryshim t\u00eb madh n\u00eb eksplorimin e hap\u00ebsir\u00ebs. Ky zbulimin, n\u00ebnkupton se \u00e7do teleskop hap\u00ebsinor brenda gjeokoron\u00ebs ka t\u00eb ngjar\u00eb t\u00eb ket\u00eb nevoj\u00eb t\u00eb rregulloj\u00eb linjat e Liman-Alfa p\u00ebr v\u00ebzhgimet n\u00eb hap\u00ebsir\u00ebn e thell\u00eb.<\/p>\n<p>\u201dTeleskop\u00ebt hap\u00ebsinor\u00eb, q\u00eb v\u00ebzhgojn\u00eb qiellin n\u00eb gjat\u00ebsi vale ultravjollc\u00eb, p\u00ebr t\u00eb studiuar p\u00ebrb\u00ebrjen kimike t\u00eb yjeve dhe galaksive, do t\u00eb duhet ta ken\u00eb parasysh k\u00ebt\u00eb zbulim t\u00eb ri\u201d- thot\u00eb astronomi Zhan -Lup Berto si Qendr\u00ebs Komb\u00ebtare Franceze p\u00ebr K\u00ebrkime Shkencore (CNRS), dhe ish-drejtuesi kryesor i mekanizimit S\u00cbAN. E dini se \u00e7far\u00eb \u00ebsht\u00eb edhe m\u00eb interesante? Kjo do t\u00eb thot\u00eb q\u00eb asnj\u00eb qenie njer\u00ebzore nuk ka qen\u00eb ndonj\u00ebher\u00eb jasht\u00eb atmosfer\u00ebs s\u00eb Tok\u00ebs. Mendoj se kemi shum\u00eb pun\u00eb p\u00ebr t\u00eb b\u00ebr\u00eb\u2026<\/p>\n<p>ScienceAlert \u2013 Bota.al<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Nga Michelle Starr Ne njer\u00ebzve, na p\u00eblqen t\u00eb vendosim etiketa dhe kufij p\u00ebr gj\u00ebrat. P\u00ebr shembull, kufiri midis atmosfer\u00ebs dhe hap\u00ebsir\u00ebs s\u00eb Tok\u00ebs \u00ebsht\u00eb vija Karman, pika n\u00eb 100 kilometra lart\u00ebsi, ku p\u00ebrfundon aeronautika dhe nis astronautika. Por atmosfera e Tok\u00ebs, \u00ebsht\u00eb shum\u00eb m\u00eb e komplikuar se kaq (ka edhe disa debate rreth asaj se [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":5084,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"footnotes":""},"categories":[18],"tags":[],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v22.3 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>Njeriu nuk ka dal\u00eb ende nga atmosfera e Tok\u00ebs, ajo \u00ebsht\u00eb m\u00eb e madhe se sa kemi menduar deri tani - Informohu qart\u00ebsisht!<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/redaktori.com\/?p=5083\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"sq_AL\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Njeriu nuk ka dal\u00eb ende nga atmosfera e Tok\u00ebs, ajo \u00ebsht\u00eb m\u00eb e madhe se sa kemi menduar deri tani - Informohu qart\u00ebsisht!\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Nga Michelle Starr Ne njer\u00ebzve, na p\u00eblqen t\u00eb vendosim etiketa dhe kufij p\u00ebr gj\u00ebrat. P\u00ebr shembull, kufiri midis atmosfer\u00ebs dhe hap\u00ebsir\u00ebs s\u00eb Tok\u00ebs \u00ebsht\u00eb vija Karman, pika n\u00eb 100 kilometra lart\u00ebsi, ku p\u00ebrfundon aeronautika dhe nis astronautika. Por atmosfera e Tok\u00ebs, \u00ebsht\u00eb shum\u00eb m\u00eb e komplikuar se kaq (ka edhe disa debate rreth asaj se [&hellip;]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/redaktori.com\/?p=5083\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Informohu qart\u00ebsisht!\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2019-03-17T17:42:58+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/Atmosfera-e-tokes.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"954\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"786\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"http:\/\/redaktori.com\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Written by\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"http:\/\/redaktori.com\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Est. reading time\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"4 minuta\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/redaktori.com\/?p=5083\",\"url\":\"https:\/\/redaktori.com\/?p=5083\",\"name\":\"Njeriu nuk ka dal\u00eb ende nga atmosfera e Tok\u00ebs, ajo \u00ebsht\u00eb m\u00eb e madhe se sa kemi menduar deri tani - Informohu qart\u00ebsisht!\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/redaktori.com\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/redaktori.com\/?p=5083#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/redaktori.com\/?p=5083#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/Atmosfera-e-tokes.jpg\",\"datePublished\":\"2019-03-17T17:42:58+00:00\",\"dateModified\":\"2019-03-17T17:42:58+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/redaktori.com\/#\/schema\/person\/470e9b98b348cb5da953e2daff276aa2\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/redaktori.com\/?p=5083#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"sq\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/redaktori.com\/?p=5083\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"sq\",\"@id\":\"https:\/\/redaktori.com\/?p=5083#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/Atmosfera-e-tokes.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/Atmosfera-e-tokes.jpg\",\"width\":954,\"height\":786},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/redaktori.com\/?p=5083#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\/\/redaktori.com\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Njeriu nuk ka dal\u00eb ende nga atmosfera e Tok\u00ebs, ajo \u00ebsht\u00eb m\u00eb e madhe se sa kemi menduar deri tani\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/redaktori.com\/#website\",\"url\":\"https:\/\/redaktori.com\/\",\"name\":\"http:\/\/redaktori.com - Informohu qart\u00ebsisht!\",\"description\":\"\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/redaktori.com\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"sq\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/redaktori.com\/#\/schema\/person\/470e9b98b348cb5da953e2daff276aa2\",\"name\":\"http:\/\/redaktori.com\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"sq\",\"@id\":\"https:\/\/redaktori.com\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/5555287f41529e19277415e6cb9cfb4c?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/5555287f41529e19277415e6cb9cfb4c?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"http:\/\/redaktori.com\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Njeriu nuk ka dal\u00eb ende nga atmosfera e Tok\u00ebs, ajo \u00ebsht\u00eb m\u00eb e madhe se sa kemi menduar deri tani - Informohu qart\u00ebsisht!","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/redaktori.com\/?p=5083","og_locale":"sq_AL","og_type":"article","og_title":"Njeriu nuk ka dal\u00eb ende nga atmosfera e Tok\u00ebs, ajo \u00ebsht\u00eb m\u00eb e madhe se sa kemi menduar deri tani - Informohu qart\u00ebsisht!","og_description":"Nga Michelle Starr Ne njer\u00ebzve, na p\u00eblqen t\u00eb vendosim etiketa dhe kufij p\u00ebr gj\u00ebrat. P\u00ebr shembull, kufiri midis atmosfer\u00ebs dhe hap\u00ebsir\u00ebs s\u00eb Tok\u00ebs \u00ebsht\u00eb vija Karman, pika n\u00eb 100 kilometra lart\u00ebsi, ku p\u00ebrfundon aeronautika dhe nis astronautika. Por atmosfera e Tok\u00ebs, \u00ebsht\u00eb shum\u00eb m\u00eb e komplikuar se kaq (ka edhe disa debate rreth asaj se [&hellip;]","og_url":"https:\/\/redaktori.com\/?p=5083","og_site_name":"Informohu qart\u00ebsisht!","article_published_time":"2019-03-17T17:42:58+00:00","og_image":[{"width":954,"height":786,"url":"https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/Atmosfera-e-tokes.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"http:\/\/redaktori.com","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Written by":"http:\/\/redaktori.com","Est. reading time":"4 minuta"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/redaktori.com\/?p=5083","url":"https:\/\/redaktori.com\/?p=5083","name":"Njeriu nuk ka dal\u00eb ende nga atmosfera e Tok\u00ebs, ajo \u00ebsht\u00eb m\u00eb e madhe se sa kemi menduar deri tani - Informohu qart\u00ebsisht!","isPartOf":{"@id":"https:\/\/redaktori.com\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/redaktori.com\/?p=5083#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/redaktori.com\/?p=5083#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/Atmosfera-e-tokes.jpg","datePublished":"2019-03-17T17:42:58+00:00","dateModified":"2019-03-17T17:42:58+00:00","author":{"@id":"https:\/\/redaktori.com\/#\/schema\/person\/470e9b98b348cb5da953e2daff276aa2"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/redaktori.com\/?p=5083#breadcrumb"},"inLanguage":"sq","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/redaktori.com\/?p=5083"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"sq","@id":"https:\/\/redaktori.com\/?p=5083#primaryimage","url":"https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/Atmosfera-e-tokes.jpg","contentUrl":"https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/Atmosfera-e-tokes.jpg","width":954,"height":786},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/redaktori.com\/?p=5083#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/redaktori.com\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Njeriu nuk ka dal\u00eb ende nga atmosfera e Tok\u00ebs, ajo \u00ebsht\u00eb m\u00eb e madhe se sa kemi menduar deri tani"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/redaktori.com\/#website","url":"https:\/\/redaktori.com\/","name":"http:\/\/redaktori.com - Informohu qart\u00ebsisht!","description":"","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/redaktori.com\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"sq"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/redaktori.com\/#\/schema\/person\/470e9b98b348cb5da953e2daff276aa2","name":"http:\/\/redaktori.com","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"sq","@id":"https:\/\/redaktori.com\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/5555287f41529e19277415e6cb9cfb4c?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/5555287f41529e19277415e6cb9cfb4c?s=96&d=mm&r=g","caption":"http:\/\/redaktori.com"}}]}},"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/Atmosfera-e-tokes.jpg","blog_post_layout_featured_media_urls":{"thumbnail":["https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/Atmosfera-e-tokes-150x150.jpg",150,150,true],"full":["https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/Atmosfera-e-tokes.jpg",954,786,false]},"categories_names":{"18":{"name":"Shkenc\u00eb &amp; jet\u00eb","link":"https:\/\/redaktori.com\/?cat=18"}},"tags_names":[],"comments_number":"0","wpmagazine_modules_lite_featured_media_urls":{"thumbnail":["https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/Atmosfera-e-tokes-150x150.jpg",150,150,true],"cvmm-medium":["https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/Atmosfera-e-tokes.jpg",300,247,false],"cvmm-medium-plus":["https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/Atmosfera-e-tokes.jpg",251,207,false],"cvmm-portrait":["https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/Atmosfera-e-tokes.jpg",400,330,false],"cvmm-medium-square":["https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/Atmosfera-e-tokes.jpg",600,494,false],"cvmm-large":["https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/Atmosfera-e-tokes.jpg",954,786,false],"cvmm-small":["https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/Atmosfera-e-tokes.jpg",115,95,false],"full":["https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/Atmosfera-e-tokes.jpg",954,786,false]},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/redaktori.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5083"}],"collection":[{"href":"https:\/\/redaktori.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/redaktori.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/redaktori.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/redaktori.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=5083"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/redaktori.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5083\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5085,"href":"https:\/\/redaktori.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5083\/revisions\/5085"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/redaktori.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/5084"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/redaktori.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=5083"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/redaktori.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=5083"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/redaktori.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=5083"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}