{"id":13704,"date":"2019-07-04T22:28:09","date_gmt":"2019-07-04T20:28:09","guid":{"rendered":"http:\/\/redaktori.com\/?p=13704"},"modified":"2019-07-04T22:28:09","modified_gmt":"2019-07-04T20:28:09","slug":"pse-truri-pelqen-librat-ne-leter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/redaktori.com\/?p=13704","title":{"rendered":"PSE TRURI P\u00cbLQEN LIBRAT N\u00cb LET\u00cbR?"},"content":{"rendered":"<p><strong><em>\u00a0Solli n\u00eb shqip nga spanjishtja: Manjola Brahaj<\/em><\/strong><\/p>\n<p><em>Truri njer\u00ebzor \u00ebsht\u00eb i aft\u00eb t\u00eb perceptoj\u00eb nj\u00eb tekst n\u00eb plot\u00ebnin\u00eb e tij, nj\u00ebsoj sikur t\u00eb b\u00ebhej fjal\u00eb p\u00ebr ndonj\u00eb peizazh fizik. Dhe kur lexojm\u00eb, ne, jo vet\u00ebm rikrijojm\u00eb nj\u00eb bot\u00eb me fjal\u00ebt e historis\u00eb n\u00eb fjal\u00eb, por nd\u00ebrtojm\u00eb nj\u00eb riprezantim mendor t\u00eb tekstit n\u00eb vetvete. <\/em><\/p>\n<p>Duke kaluar faqet e nj\u00eb libri prej letre, realizojm\u00eb nj\u00eb aktivitet t\u00eb ngjash\u00ebm me l\u00ebnien e nj\u00eb gjurme pas nj\u00eb tjetre n\u00eb nj\u00eb udh\u00eb, ka nj\u00eb rit\u00ebm, nj\u00eb kadenc\u00eb dhe nj\u00eb regjist\u00ebr pamor n\u00eb procesin e kalimit t\u00eb faqeve t\u00eb shtypura.<\/p>\n<p>Revista prestigjioze <em>\u201cScientifican American\u201d<\/em> publikoi nj\u00eb artikul me an\u00eb t\u00eb t\u00eb cilit k\u00ebrkonte q\u00eb t\u2019i jepte nj\u00eb shpjegim k\u00ebtij paradoksi: n\u00eb koh\u00ebn e hiperkontaktimit, kur \u00e7do dit\u00eb e m\u00eb shum\u00eb kemi ekipe q\u00eb na mund\u00ebsojn\u00eb leximin me m\u00eb shum\u00eb leht\u00ebsi dhe kemi mund\u00ebsin\u00eb q\u00eb t\u00eb hyjm\u00eb n\u00eb biblioteka t\u00eb t\u00ebra n\u00eb formatin elektronik, shum\u00eb njer\u00ebz p\u00eblqejn\u00eb formatin e letr\u00ebs.<\/p>\n<p>Libri tradicional, revista, dhe ditari vazhdojn\u00eb t\u00eb jen\u00eb t\u00eb p\u00eblqyerit e publikut n\u00eb p\u00ebrgjith\u00ebsi. Edhe pse na rezulton e v\u00ebshtir\u00eb q\u00eb t\u00eb besohet, duke qen\u00eb se formatet digjitale na hapin dyert e shum\u00eb lirive.<\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone  wp-image-13705\" src=\"http:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-1-300x158.jpg\" alt=\"\" width=\"674\" height=\"355\" srcset=\"https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-1-300x158.jpg 300w, https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-1.jpg 640w\" sizes=\"(max-width: 674px) 100vw, 674px\" \/><\/p>\n<p><strong><em>Letra versus paisjet elektronike<\/em><\/strong><\/p>\n<p>Rezultati i shum\u00eb pun\u00ebve tregon se n\u00eb paisjet teknologjike lexohet m\u00eb leht\u00eb, por megjithat\u00eb mbahet mend m\u00eb pak. Ka \u201cleht\u00ebsi\u201d n\u00eb t\u00eb lexuar, thot\u00eb Maryanne Wolf e Universitetit t\u00eb Tufts. Por njer\u00ebzit kan\u00eb nevoj\u00eb t\u00eb ndjejn\u00eb letr\u00ebn kur lexojn\u00eb, truri e k\u00ebrkon n\u00eb m\u00ebnyr\u00eb t\u00eb pavet\u00ebdijshme. Ne nuk kemi lindur me qarqe trunore t\u00eb p\u00ebrkushtuar leximit, sepse t\u00eb shkruarit u zbulua relativisht von\u00eb n\u00eb evolucionin ton\u00eb: rreth 4 mij\u00ebvje\u00e7ar\u00eb para Krishtit.<\/p>\n<p>Ne f\u00ebmij\u00ebri, truri improvizon qarqe t\u00eb reja p\u00ebr t\u00eb lexuarit dhe p\u00ebr k\u00ebt\u00eb p\u00ebrdor pjes\u00eb t\u00eb tjera t\u00eb p\u00ebrkushtuara p\u00ebr t\u00eb folurit, aft\u00ebsi e cila p\u00ebrmbledh kordinimin motorik dhe vizionin.<\/p>\n<p>Truri fillon t\u00eb njoh\u00eb shkronjat n\u00eb baz\u00eb t\u00eb linjave t\u00eb kthyera dhe hap\u00ebsirave dhe p\u00ebrdor procese t\u00eb prekjes q\u00eb k\u00ebrkojn\u00eb aktivizimin e syve dhe t\u00eb duarve. Qarqet e t\u00eb lexuarit t\u00eb f\u00ebmij\u00ebve t\u00eb mosh\u00ebs 5 vje\u00e7are tregojn\u00eb aktivitet kur f\u00ebmij\u00ebt praktikojn\u00eb t\u00eb shkruarit me dor\u00eb, por jo kur ata i shkruajn\u00eb fjal\u00ebt n\u00eb tastier\u00eb.<\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone  wp-image-13706\" src=\"http:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-2-300x200.jpg\" alt=\"\" width=\"725\" height=\"483\" srcset=\"https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-2-300x200.jpg 300w, https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-2.jpg 640w\" sizes=\"(max-width: 725px) 100vw, 725px\" \/><\/p>\n<p>P\u00ebrtej trajtimit t\u00eb shkronjave individuale si objekte fizike, truri njer\u00ebzor mund t\u00eb perceptoj\u00eb nj\u00eb tekst n\u00eb plotnin\u00eb e tij, si nj\u00eb lloj peizazhi t\u00eb preksh\u00ebm. Kur lexojm\u00eb ne nd\u00ebrtojm\u00eb nj\u00eb riprezantim mendor t\u00eb tekstit.<\/p>\n<p>Natyra ekzakte e k\u00ebtyre lloj riprezantimeve mbetet e qart\u00eb, por disa studiues besojn\u00eb se jan\u00eb t\u00eb ngjashme me nj\u00eb hart\u00eb mendore q\u00eb krijojm\u00eb prej terrenesh t\u00eb caktuara si, malet dhe qytetet dhe prej hap\u00ebsirash t\u00eb brendshme si\u00e7 jan\u00eb departamentet dhe zyrat.<\/p>\n<p>Paralelisht, n\u00eb shumic\u00ebn e rasteve, librat n\u00eb let\u00ebr kan\u00eb nj\u00eb topografi m\u00eb t\u00eb dukshme sesa teksti n\u00eb nj\u00eb mjet teknologjik. Nj\u00eb lib\u00ebr prej letre i hapur prezanton an\u00eb qart\u00ebsisht t\u00eb p\u00ebrcaktuara: faqet e majta dhe ato t\u00eb djatha dhe nj\u00eb totalitet prej 8 k\u00ebndesh n\u00eb t\u00eb cilat njeriu orientohet.\u00a0 Duke kaluar faqet e nj\u00eb libri prej letre realizohet nj\u00eb aktivitet i ngjash\u00ebm me l\u00ebnien e nj\u00eb gjurme pas nj\u00eb tjetre n\u00eb nj\u00eb udh\u00eb, ka nj\u00eb rit\u00ebm, nj\u00eb kadenc\u00eb dhe nj\u00eb regjist\u00ebr pamor n\u00eb procesin e kalimit t\u00eb faqeve t\u00eb shtypura. T\u00eb gjitha k\u00ebto karakteristika lejojn\u00eb formimin e nj\u00eb harte mendore, koherente t\u00eb tekstit.<\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone  wp-image-13707\" src=\"http:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-4-300x169.jpg\" alt=\"\" width=\"668\" height=\"376\" srcset=\"https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-4-300x169.jpg 300w, https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-4.jpg 588w\" sizes=\"(max-width: 668px) 100vw, 668px\" \/><\/p>\n<p>N\u00eb kontrast me k\u00ebt\u00eb, shumica e pajisjeve digjitale nd\u00ebrhyjn\u00eb me lundrimin intiutiv t\u00eb nj\u00eb teksti dhe megjithse <em>e- readers<\/em> (librat elektronik\u00eb) dhe tabletat p\u00ebrs\u00ebrisin modelin e faqeve t\u00eb letr\u00ebs, k\u00ebto jan\u00eb efemere.\u00a0 Sapo lexohen, k\u00ebto faqe zbehen.<\/p>\n<p>\u201cNdjeshm\u00ebria implicite nga ku ju jeni n\u00eb nj\u00eb lib\u00ebr fizik b\u00ebhet m\u00eb e r\u00ebnd\u00ebsishme se sa besojm\u00eb\u201d thot\u00eb artikulli i Scientifican American.<\/p>\n<p>Gjithashtu v\u00eb n\u00eb pik\u00ebpyetje q\u00eb prodhuesit e librave elektronik\u00eb kan\u00eb kaluar p\u00ebrvoj\u00ebn e duhur rreth asaj se si \u00ebsht\u00eb e mundur t\u00eb vizualizohet se ku ndodhet lexuesi i nj\u00eb libri. Nj\u00eb nj\u00eb pun\u00eb p\u00ebr kuptimin e tekstit, duke krahasuar nx\u00ebn\u00ebsit q\u00eb lexuan n\u00eb let\u00ebr me t\u00eb tjer\u00ebt q\u00eb lexuan nj\u00eb tekst n\u00eb versionin PDF n\u00eb nj\u00eb pajisje elektronike, u arrit n\u00eb p\u00ebrfundimin se t\u00eb par\u00ebt kishim m\u00eb shum\u00eb rendiment.<\/p>\n<p>Hulumtues t\u00eb tjer\u00eb jan\u00eb n\u00eb dakord me faktin se t\u00eb lexuarit t\u00eb bazuar n\u00eb pajisje teknologjike mund t\u00eb p\u00ebrkeq\u00ebsoj\u00eb t\u00eb kuptuarit, meq\u00eb \u00ebsht\u00eb mend\u00ebrisht m\u00eb k\u00ebrkues dhe gjithashtu fizikisht m\u00eb i lodhsh\u00ebm se sa t\u00eb lexuarit n\u00eb let\u00ebr.<\/p>\n<p>Shkrimi elektronik reflekton n\u00eb drit\u00ebn e ambjentit nj\u00ebsoj si shkronja e nj\u00eb libri prej letre, por ekranet e kompjuterave, t\u00eb telefonave t\u00eb me\u00e7ur dhe t\u00eb tabletave b\u00ebjn\u00eb q\u00eb drita t\u00eb ndri\u00e7oj\u00eb drejp\u00ebrdrejt n\u00eb fytyrat e njer\u00ebzve dhe leximi mund t\u00eb shkaktoj\u00eb lodhje t\u00eb shikimit, dhimbje koke dhe vizion q\u00eb fshihet.<\/p>\n<p>N\u00eb nj\u00eb eksperiment i realizuar nga Erik W\u00e4stlund, i Universitetit t\u00eb Karlstad n\u00eb Suedi, personat q\u00eb b\u00ebn\u00eb nj\u00eb prov\u00eb t\u00eb leximit dhe kuptimit n\u00eb nj\u00eb ekip elektronik mor\u00ebn pik\u00eb m\u00eb t\u00eb ulta dhe kishin t\u00eb dh\u00ebna t\u00eb nivelit m\u00eb t\u00eb lart\u00eb t\u00eb stresit dhe lodhjes se sa personat q\u00eb k\u00ebt\u00eb prov\u00eb e b\u00ebn\u00eb n\u00eb let\u00ebr.<\/p>\n<p>Hulumtimet m\u00eb t\u00eb fundit sugjerojn\u00eb se z\u00ebv\u00ebnd\u00ebsimi i letr\u00ebs me ekrane n\u00eb nj\u00eb mosh\u00eb t\u00eb hershme ka disavantazhe. N\u00eb 2012, nj\u00eb studim i realizuar n\u00eb Joan Ganz Cooney Center, n\u00eb qytetin e New Yorkut rekrutoi 32 \u00e7ifte prind\u00ebrish t\u00eb f\u00ebmij\u00ebve t\u00eb moshave 3 e 6 vje\u00e7. F\u00ebmij\u00ebt kujtuan m\u00eb shum\u00eb detaje prej historive q\u00eb kishin lexuar n\u00eb let\u00ebr pavar\u00ebsisht se ato digjitalet ishin t\u00eb pajisura me animacione interaktive, video dhe loj\u00ebra, t\u00eb cilat n\u00eb t\u00eb v\u00ebrtet\u00eb e largonin v\u00ebmendjen nga rr\u00ebfimi.<\/p>\n<p>Si rezultat ndjekja e k\u00ebtij sondazhi,\u00a0 nj\u00eb pun\u00eb q\u00eb p\u00ebrfshiu 1.226 prind\u00ebr, u mor informacioni se p\u00ebr t\u00eb lexuarit bashk\u00eb, shumica e prind\u00ebrve dhe f\u00ebmij\u00ebve t\u00eb tyre parap\u00eblqenin librat e shtypur m\u00eb shum\u00eb se sa librat elektronik\u00eb.\u00a0 Kur u lexonin librat e letr\u00ebs f\u00ebmij\u00ebve t\u00eb tyre t\u00eb mosh\u00ebs nga 3 deri n\u00eb 5 vje\u00e7, f\u00ebmij\u00ebt mundnin t\u2019ua tregonin historin\u00eb p\u00ebrs\u00ebri prind\u00ebrve t\u00eb tyre, por kur u lexonin nj\u00eb lib\u00ebr elektronik me efekte zanore, prind\u00ebrve her\u00eb pas here u duhej q\u00eb t\u00eb nd\u00ebrprisnin leximin p\u00ebr t\u2019i k\u00ebrkuar f\u00ebmij\u00ebs q\u00eb t\u00eb mos luante me butonat dhe t\u00eb kthente p\u00ebrq\u00ebndrimin tek rr\u00ebfimi. K\u00ebto lloj shp\u00ebrqendrimesh m\u00eb n\u00eb fund pengonin n\u00eb kuptimin e esenc\u00ebs s\u00eb ngjarjeve.<\/p>\n<p>Shum\u00eb persona thon\u00eb me siguri se kur realisht duan t\u00eb gjejn\u00eb veten n\u00eb nj\u00eb tekst, e lexojn\u00eb at\u00eb n\u00eb let\u00ebr. P\u00ebr shembull, n\u00eb nj\u00eb sondazh t\u00eb realizuar n\u00eb 2011 me student\u00eb postuniversitar\u00eb, n\u00eb Universitetin Komb\u00ebtar t\u00eb Tajvanit, shumica thonin me bindje se lundronin disa paragraf\u00eb t\u00eb nj\u00eb artikulli online para se t\u00eb printonin t\u00eb gjith\u00eb tekstin p\u00ebr nj\u00eb lexim m\u00eb t\u00eb thell\u00eb.<\/p>\n<p>Dhe n\u00eb nj\u00eb sondazh t\u00eb realizuar n\u00eb 2003, n\u00eb Universitetin Komb\u00ebtar Autonom t\u00eb Meksik\u00ebs, rreth 80 % e 687 student\u00ebve u p\u00ebrgjigj se p\u00eblqente tekstin e shtypur.<\/p>\n<p>Sondazhe dhe raporte rreth lexuesve sugjerojn\u00eb se aspektet ndijore t\u00eb leximit n\u00eb let\u00ebr u interesojn\u00eb njer\u00ebzve m\u00eb shum\u00eb se sa supozohej: ndjeshm\u00ebria e letr\u00ebs dhe boj\u00ebs, mund\u00ebsia p\u00ebr ta shenuar apo p\u00ebrthyer nj\u00eb faqe me gisht\u00ebrinj, tingulli i ve\u00e7ant\u00eb i nd\u00ebrrimit t\u00eb faqes, mund\u00ebsia p\u00ebr t\u00eb n\u00ebnvizuar, p\u00ebr t\u2019u ndaluar dhe p\u00ebr t\u00eb mbajtur sh\u00ebnim, b\u00ebjn\u00eb q\u00eb t\u00eb zgjidhet m\u00eb shum\u00eb letra.<\/p>\n<p>Kompozimi i boj\u00ebs elektronike \u00ebsht\u00eb e ngjashme me kimik\u00ebn tipike t\u00eb boj\u00ebs, dhe dizajni i thjesht\u00eb i ekranit t\u00eb Kindle (nj\u00eb firm\u00eb e librit elektronik)\u00a0 i ngjan shum\u00eb nj\u00eb faqeje t\u00eb nj\u00eb libri prej letre. Megjithat\u00eb, k\u00ebto p\u00ebrpjekje \u2013 q\u00eb u replikuan nga konkurruesja e saj Apple iBooks \u2013 deri tani kan\u00eb m\u00eb shum\u00eb efekte estetike sesa praktike.<\/p>\n<p>Zhvendosja vertikale mund t\u00eb mos jet\u00eb forma ideale e lundrimit t\u00eb nj\u00eb teksti t\u00eb gjat\u00eb dhe t\u00eb ngjeshur si n\u00eb librat me shum\u00eb faqe, por n\u00eb media si New York Times, Washington Post e ESPN b\u00ebn t\u00eb mundur krijimin e artikujve aktiv\u00eb, me shum\u00eb shikime, q\u00eb nuk mund t\u00eb shfaqen n\u00eb shtyp, sepse kombinojn\u00eb tekstin me filma dhe me arkiva zanor\u00eb.<\/p>\n<p><em>\u00a0<\/em><\/p>\n<p><em>\u00cbsht\u00eb e mundshme q\u00eb organizmi i t\u00eb rinj\u00ebve t\u00eb lindur n\u00eb epok\u00ebn digjitale t\u00eb krijoj\u00eb rrjete t\u00eb tjera t\u00eb neuroneve q\u00eb i lejojn\u00eb t\u00eb p\u00eblqejn\u00eb leximin elektronik karshi atij n\u00eb let\u00ebr, por nd\u00ebrkoh\u00eb, sot, pjesa tjet\u00ebr e popull\u00ebsis\u00eb vazhdon t\u00eb p\u00eblqej\u00eb kontaktin me \u201cflet\u00ebt historike.\u201d<\/em><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Marr\u00eb nga: <em>\u201cKlubi i librave t\u00eb humbur\u201d<\/em> \u00a0i gjendsh\u00ebm n\u00eb: <a href=\"https:\/\/www.elclubdeloslibrosperdidos.org\/2018\/04\/por-que-el-cerebro-prefiere-los-libros.html?fbclid=IwAR0b9Keix5A-LG20mk9gDdk_cJJkp-M62s1dHAJNRxZOfoUc0v7VqVLifLk\">https:\/\/www.elclubdeloslibrosperdidos.org\/2018\/04\/por-que-el-cerebro-prefiere-los-libros.html?fbclid=IwAR0b9Keix5A-LG20mk9gDdk_cJJkp-M62s1dHAJNRxZOfoUc0v7VqVLifLk<\/a><\/p>\n<p>Copyright: <strong>Redaktori.net<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u00a0Solli n\u00eb shqip nga spanjishtja: Manjola Brahaj Truri njer\u00ebzor \u00ebsht\u00eb i aft\u00eb t\u00eb perceptoj\u00eb nj\u00eb tekst n\u00eb plot\u00ebnin\u00eb e tij, nj\u00ebsoj sikur t\u00eb b\u00ebhej fjal\u00eb p\u00ebr ndonj\u00eb peizazh fizik. Dhe kur lexojm\u00eb, ne, jo vet\u00ebm rikrijojm\u00eb nj\u00eb bot\u00eb me fjal\u00ebt e historis\u00eb n\u00eb fjal\u00eb, por nd\u00ebrtojm\u00eb nj\u00eb riprezantim mendor t\u00eb tekstit n\u00eb vetvete. Duke kaluar [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":13708,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"footnotes":""},"categories":[14,15,18],"tags":[],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v22.3 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>PSE TRURI P\u00cbLQEN LIBRAT N\u00cb LET\u00cbR? - Informohu qart\u00ebsisht!<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/redaktori.com\/?p=13704\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"sq_AL\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"PSE TRURI P\u00cbLQEN LIBRAT N\u00cb LET\u00cbR? - Informohu qart\u00ebsisht!\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"\u00a0Solli n\u00eb shqip nga spanjishtja: Manjola Brahaj Truri njer\u00ebzor \u00ebsht\u00eb i aft\u00eb t\u00eb perceptoj\u00eb nj\u00eb tekst n\u00eb plot\u00ebnin\u00eb e tij, nj\u00ebsoj sikur t\u00eb b\u00ebhej fjal\u00eb p\u00ebr ndonj\u00eb peizazh fizik. Dhe kur lexojm\u00eb, ne, jo vet\u00ebm rikrijojm\u00eb nj\u00eb bot\u00eb me fjal\u00ebt e historis\u00eb n\u00eb fjal\u00eb, por nd\u00ebrtojm\u00eb nj\u00eb riprezantim mendor t\u00eb tekstit n\u00eb vetvete. Duke kaluar [&hellip;]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/redaktori.com\/?p=13704\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Informohu qart\u00ebsisht!\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2019-07-04T20:28:09+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-3.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"630\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"315\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"http:\/\/redaktori.com\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Written by\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"http:\/\/redaktori.com\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Est. reading time\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"8 minuta\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/redaktori.com\/?p=13704\",\"url\":\"https:\/\/redaktori.com\/?p=13704\",\"name\":\"PSE TRURI P\u00cbLQEN LIBRAT N\u00cb LET\u00cbR? - Informohu qart\u00ebsisht!\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/redaktori.com\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/redaktori.com\/?p=13704#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/redaktori.com\/?p=13704#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-3.jpg\",\"datePublished\":\"2019-07-04T20:28:09+00:00\",\"dateModified\":\"2019-07-04T20:28:09+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/redaktori.com\/#\/schema\/person\/470e9b98b348cb5da953e2daff276aa2\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/redaktori.com\/?p=13704#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"sq\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/redaktori.com\/?p=13704\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"sq\",\"@id\":\"https:\/\/redaktori.com\/?p=13704#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-3.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-3.jpg\",\"width\":630,\"height\":315},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/redaktori.com\/?p=13704#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\/\/redaktori.com\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"PSE TRURI P\u00cbLQEN LIBRAT N\u00cb LET\u00cbR?\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/redaktori.com\/#website\",\"url\":\"https:\/\/redaktori.com\/\",\"name\":\"http:\/\/redaktori.com - Informohu qart\u00ebsisht!\",\"description\":\"\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/redaktori.com\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"sq\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/redaktori.com\/#\/schema\/person\/470e9b98b348cb5da953e2daff276aa2\",\"name\":\"http:\/\/redaktori.com\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"sq\",\"@id\":\"https:\/\/redaktori.com\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/5555287f41529e19277415e6cb9cfb4c?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/5555287f41529e19277415e6cb9cfb4c?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"http:\/\/redaktori.com\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"PSE TRURI P\u00cbLQEN LIBRAT N\u00cb LET\u00cbR? - Informohu qart\u00ebsisht!","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/redaktori.com\/?p=13704","og_locale":"sq_AL","og_type":"article","og_title":"PSE TRURI P\u00cbLQEN LIBRAT N\u00cb LET\u00cbR? - Informohu qart\u00ebsisht!","og_description":"\u00a0Solli n\u00eb shqip nga spanjishtja: Manjola Brahaj Truri njer\u00ebzor \u00ebsht\u00eb i aft\u00eb t\u00eb perceptoj\u00eb nj\u00eb tekst n\u00eb plot\u00ebnin\u00eb e tij, nj\u00ebsoj sikur t\u00eb b\u00ebhej fjal\u00eb p\u00ebr ndonj\u00eb peizazh fizik. Dhe kur lexojm\u00eb, ne, jo vet\u00ebm rikrijojm\u00eb nj\u00eb bot\u00eb me fjal\u00ebt e historis\u00eb n\u00eb fjal\u00eb, por nd\u00ebrtojm\u00eb nj\u00eb riprezantim mendor t\u00eb tekstit n\u00eb vetvete. Duke kaluar [&hellip;]","og_url":"https:\/\/redaktori.com\/?p=13704","og_site_name":"Informohu qart\u00ebsisht!","article_published_time":"2019-07-04T20:28:09+00:00","og_image":[{"width":630,"height":315,"url":"https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-3.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"http:\/\/redaktori.com","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Written by":"http:\/\/redaktori.com","Est. reading time":"8 minuta"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/redaktori.com\/?p=13704","url":"https:\/\/redaktori.com\/?p=13704","name":"PSE TRURI P\u00cbLQEN LIBRAT N\u00cb LET\u00cbR? - Informohu qart\u00ebsisht!","isPartOf":{"@id":"https:\/\/redaktori.com\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/redaktori.com\/?p=13704#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/redaktori.com\/?p=13704#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-3.jpg","datePublished":"2019-07-04T20:28:09+00:00","dateModified":"2019-07-04T20:28:09+00:00","author":{"@id":"https:\/\/redaktori.com\/#\/schema\/person\/470e9b98b348cb5da953e2daff276aa2"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/redaktori.com\/?p=13704#breadcrumb"},"inLanguage":"sq","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/redaktori.com\/?p=13704"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"sq","@id":"https:\/\/redaktori.com\/?p=13704#primaryimage","url":"https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-3.jpg","contentUrl":"https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-3.jpg","width":630,"height":315},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/redaktori.com\/?p=13704#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/redaktori.com\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"PSE TRURI P\u00cbLQEN LIBRAT N\u00cb LET\u00cbR?"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/redaktori.com\/#website","url":"https:\/\/redaktori.com\/","name":"http:\/\/redaktori.com - Informohu qart\u00ebsisht!","description":"","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/redaktori.com\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"sq"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/redaktori.com\/#\/schema\/person\/470e9b98b348cb5da953e2daff276aa2","name":"http:\/\/redaktori.com","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"sq","@id":"https:\/\/redaktori.com\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/5555287f41529e19277415e6cb9cfb4c?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/5555287f41529e19277415e6cb9cfb4c?s=96&d=mm&r=g","caption":"http:\/\/redaktori.com"}}]}},"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-3.jpg","blog_post_layout_featured_media_urls":{"thumbnail":["https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-3-150x150.jpg",150,150,true],"full":["https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-3.jpg",630,315,false]},"categories_names":{"14":{"name":"Kultur\u00eb","link":"https:\/\/redaktori.com\/?cat=14"},"15":{"name":"Libri","link":"https:\/\/redaktori.com\/?cat=15"},"18":{"name":"Shkenc\u00eb &amp; jet\u00eb","link":"https:\/\/redaktori.com\/?cat=18"}},"tags_names":[],"comments_number":"0","wpmagazine_modules_lite_featured_media_urls":{"thumbnail":["https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-3-150x150.jpg",150,150,true],"cvmm-medium":["https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-3.jpg",300,150,false],"cvmm-medium-plus":["https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-3.jpg",305,153,false],"cvmm-portrait":["https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-3.jpg",400,200,false],"cvmm-medium-square":["https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-3.jpg",600,300,false],"cvmm-large":["https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-3.jpg",630,315,false],"cvmm-small":["https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-3.jpg",130,65,false],"full":["https:\/\/redaktori.com\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/lex-3.jpg",630,315,false]},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/redaktori.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/13704"}],"collection":[{"href":"https:\/\/redaktori.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/redaktori.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/redaktori.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/redaktori.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=13704"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/redaktori.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/13704\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13709,"href":"https:\/\/redaktori.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/13704\/revisions\/13709"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/redaktori.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/13708"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/redaktori.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=13704"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/redaktori.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=13704"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/redaktori.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=13704"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}